Åtte dager senere -

- Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt -  Slik innleder Johannes kapittel 20 i evangeliet sitt. Han skriver om det som skjedde påskedagen for snart 2000 år sia. Disiplene til Jesus kjente ennå på mørket fra langfredagen: Sorgen, fortvilelsen og frykten.

Men denne morgenen startet den bølgen av håp og glede som har bredt seg som ringer i vatnet, gjennom alle verdens land, gjennom 2000 år: Grava er tom! Jesus lever! Døden er overvunnet!

Påskedagen er det nye håpets første dag. Det er søndagen, solens dag, dagen da Gud i tidenes morgen sa: Det bli lys. Og det er den første dagen i uken, dagen da Gud reiste Jesus opp fra død til liv, fra mørke til lys, fra håpløshet til håp. For den som tror, er hver søndag en påskedag, en ny begynnelse. Gledens og håpets dag!

- Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken -  Johannes fortsetter. Fortsatt er det dag én i oppstandelsens tidsalder. Disiplene er samla. Men de er fortsatt preget av frykt og usikkerhet. Da kommer Jesus; han står midt i blant dem og sier: Fred være med dere!

Disiplene ble glade da de så Herren, skriver Johannes. Det var møtet med den levende Jesus som skapte tro og glede. Og Jesu kjærlighet. Johannes selv, disippelen som Jesus hadde kjær, var den første til å tro, allerede da han sto i den tomme grava. Fordi Jesu kjærlighet åpenbarte det i hjertet. De andre da de om kvelden møtte Jesus, personlig.

Maria Magdalena, møtte Jesus i hagen. Det er Jesu nærvær og kjærlighet som tørker bort tårene og skaper håp og glede.

- Åtte dager senere var disiplene igjen samlet -  Tomas, som ikke hadde vært der den første dagen og som derfor ikke kunne tro, fikk møte Jesus, puste inn freden, erfare kjærligheten, og tro: Min Herre og min Gud.

Salig er den som ikke ser og likevel tror, sa Jesus. Og godt er det. For vi møter ikke Jesus i dag slik de første disiplene gjorde det. Men hans kjærlighet er usynlig og likevel handfast til stede, der hans disipler fortsatt samles. Åtte dager senere, er hver søndag, også 2016. Og hver søndag er en påskedag, da vi feirer han som har seiret over døden og som gir oss sin fred.

Når Jesu disipler fortsatt møtes til gudstjeneste, åtte dager senere, lytter til ordet, tar imot tilgivelsen, synger lovsangen og bryter brødet, da er vi et tegn på Jesu kjærlighet som er sterkere enn døden. Og Jesus sender oss ut, slik han sendte ut de første disiplene, med kjærlighet til verden. I ord og praktisk handling. For å reise mennesker opp, skape fred og gi håp om evig liv.

Da er det påske, også åtte dager senere.

Hilsen Arne Aspeland, sokneprest i Oppdal