Snøen lavet ned, bussen fyltes opp, kirkeklokkene ringte til gudstjeneste, det er starten på Oppdalmenighetenes kirkehopping. Kirkehopping er gudstjeneste der gudstjenesteleddene samler menigheten, (busspasasjeneren) og gjennomføres fra kirke til kirke, denne gangen i Gauldal prosti. Gudstjeneste i buss ledet i trygghet av sjåfør, Jostein Tøfte.

Første stopp er Soknedal kirke fra 1933. Her åpnet vi gudstjenesten med hilsen fra Arne Aspeland, pensjonert sogneprest i Oppdal, bønn for dagen og salmen «No livnar det i lundar».

I kirka på Støren, en åttekantet kirke fra 1817, fikk vi med oss både kyrie og gloria, syndsbekjennelse, bønnerop og lovsang. Eli Ødegård, kirkevergen i Midtre Gauldal tok oss med i historien til Støren kirke og den dramatiske historien til kirken og bygda. Uten mat og drikke duger intet, lunsjen vår ble inntatt i kirkebenkene på Støren, vel tilrettelagt av Mary Rønning, koordinator for den «lange» gudstjenesten.

Kirkehoppingen fortsatte til Haltdalen kirke etter en busstur på 50 km. Her fikk vi høre fra Bibelen om Kristi himmelfart og en kort preken og bekjennelsen. I Haltdalen stavkirke fikk vi høre historien om stavkirken fra ca. 1170 og frem til kopien nå står ved siden av sognekirken.

I Ålen kirke skulle vi ha feiret nattverd, men på grunn av tidsnød ble den sløyfet.

På Kirkehopping i regi av Oppdalsmeninghetene er middagsmåltidet en viktig del, fellesskap og sosialt samvær, skal styrke samfunnet i menigheten. I år ble den inntatt i Storstuu Winsnes i Singsås. Et nydelig måltid med viltgryte, sviskergrøt og dessert. I Singsås fikk vi også med oss velsignelsen og avslutningen av gudstjenesten med bønn for Norge i fedrelandssalmen, Gud Signe vårt dyre fedreland og postludium

v/Oddbjørn Saltbones.